Alt for mye av fantasy-genrens kjennetegn blir fort gjentakende. Generelt lider genren også under svake karakterskildringer, eviglange bokserier og et unødvendig høyt sideantall. Likevel har genren fått navnet sitt fra de ubegrensede idéene, og den grundige miljø- og verdensbygging som ofte kjennetegner de gode forfatterne.
J.V. Jones har tidligere hatt suksess med trilogien Book of Words. Hennes andre bokserie, Sword of Shadows, virker å inneha noen av fantasy-genrens dårligere egenskaper, men det er likevel flere interessante sider av denne første boken.
A Cavern of Black Ice har to konvergerende historielinjer. Den første omhandler den foreldreløse Ash March som blir oppdratt av den mindre hyggelige og ganske så mystiske forsterfaren Penthero Iss, Surlord av Spire Vanis. Han har ondsinnede planer med Ash, og i festningen hans skjer det mystiske ting. Den andre historielinjen omhandler de mer barbariske klanene nord for de urbane bystatene. Her bor Raif Sevrance som på grunn av sin nysgjerrighet, rettferdighetssans og opprørskhet blir klanløs. Ved en tilfeldighet møtes Raif og Ash og de blir snart klar over at deres framtid allerede er bestemt. De begir seg ut på en vanskelig reise for å utfordre denne skjebnen.
Det er snakk om ganske formulaisk oppbygging i A Cavern of Black Ice. Hovedpersonene er svake, ikke spesielt tiltalende og i bunn og grunn litt kjedelige. Når det er sagt lover denne første boken likevel godt for resten av serien. Den tar seg god tid til oppbyggingen, som dessverre fører til at avslutningen føles noe brå og forhastet, og berører svært mange og interessante bikarakterer. Det er lov å håpe at flere av disse vil spille en enda viktigere rolle i resten av serien.
A Cavern of Black Ice er ganske mørk, nesten på linje med George R.R. Martins suksesserie A Song of Ice and Fire. Det virker ekstra spennende når Jones velger å kun pirke borti de mer dystre, voldelige og bestialske understrømmene som antydes gjennom boken. Dette gjør de mer ondsinnede karakterene spesielt interessante. Et annet eksempel er den sparsommelige bruken av magi. Det er foreløpig ikke helt klart hvordan magien brukes, eller hvilken rolle den har, men den er av en ekstremt fysisk variant som både forandrer, utmatter og påvirker brukeren og de som befinner seg i nærheten.
Videre dukker det opp kyniske og unnvikende leiemordere, Aragorn-aktige følgesvenner, mystiske eremitter og glemte og gjemte folkeslag i løpet av A Cavern of Black Ice. Det er med andre ord mye å ta tak i i oppfølgerboken, A Fortress of Grey Ice, og det er kanskje det mest positive med denne første boken.
A Cavern of Black Ice er forøvrig den første boken jeg har lest i sin helhet på Amazons Kindle-app for Android. Det fungerte helt utmerket, og siden jeg stort sett leser bøker på engelsk likevel er det liten grunn til at jeg kommer til å kjøpe en eneste papirroman noen gang igjen.