Første gang jeg hørte om Monsters antok jeg den var nok en lavbudsjettshorror med science fiction-elementer, søplete manus og flaut skuespill. Etter hvert som de virkelig gode anmeldelsene begynte å dukke opp ble det i stedet klart at dette var en film å se fram til. Gledelig er det derfor at Monsters ikke bare innfrir som en god film, men også som en potensielt genreforandrende film.
Monsters har ikke blitt sammenliknet med Romeros Night of the Living Dead (1968) bare fordi den er et eksempel på opportunistisk filmskaping, men også fordi den tar utgangspunkt i en velprøvd formula og klarer å skape noe nytt. Akkurat slik gode zombiefilmer egentlig ikke handler om zombier så handler Monsters nemlig ikke om monstre i det hele tatt. I hvert fall ikke de monstrene man skulle tro tittelen refererer til.
Det er tydelig at debuterende regissør, produsent og manusforfatter Gareth Edwards har de filmatiske referansene i orden, uten at han utnytter dem fullstendig skamløst. Allerede i åpningssekvensen aner vi et slektskap til Apokalypse nå! (en soldat nynner «Valkyrienes ritt»), men også med den saktegående og likefullt farefulle båtferden senere i filmen. Romero som inspirasjon, om ikke tematisk så mer i metode, er allerede nevnt. Den stadige bruken av gassmasker minner om The Crazies, men rent tematisk er det kanskje enklest å knytte Monsters opp mot fjorårets District 9. Monsters er en mye «mindre» film rent produksjonsmessig, men bakteppet for handlingen likner en hel del på sistnevnte. Likevel er dette kun et bakteppe og i motsetning til den sør-afrikanske slektningen tar dette aldri helt overhånd. Jeg oppfatter faktisk Monsters som en svært så menneskelig film, omtrent som om Richard Linklater (Before Sunrise (1995)/Before Sunset (2004)) hadde laget War of the Worlds (2005).
Hele filmen er filmet på location med et filmcrew på to stykker bak kamera og de to skuespillerne Scoot McNairy og Whitney Able foran. Med unntak av litt postprodusert CGI er altså alt av landskapsscener og interiør filmet ute og ikke i studio. Den apokalyptiske stemningen er filmet i områder ødelagt av orkan eller slumområder i Mexico. Ryktene på nettet sier at filmen skal ha blitt laget på et budsjett på alt fra £15.000 (lite trolig) til £500.000 (mer sannsynlig) og uansett sluttsum er det utrolig hva Edwards har fått til ved å bruke lokalbefolkningen i interaksjon med de to skuespillerne. I tillegg ligger det et imponerende arbeid i sluttproduktet i form av nennsom bruk av digitale effekter. Disse har blitt snekret sammen på hjemmecomputeren, og i akkurat passe mengde for å gjøre historien og de merkelige kreaturene levende.
For seks år siden krasjlandet en returnerende romsonde fra Jupiters beboelige måne Europa i grenseområdet mellom Mexico og USA. Det ble snart klart at sonden ble «infisert» av en fremmed livsform på turen og denne tar seg til rette i området rundt landingsstedet. Området er nå øde og reisende mellom de to landene må enten ta seg fram med fly, båt, eller krysse grensene ulovlig til fots. Fotografen Andrew Kaulder må noe motvillig hjelpe sjefens strandede datter, Samantha Wynden, i å komme seg helskinnet til USA. Filmen handler mer om disse to enn om romvesener, infeksjoner og de militære angrepene på «den infiserte sonen», men med dette som bakteppe belyses menneskelige forhold og ikke minst kimen til et forhold mellom de to karakterene. Selve historien kunne egentlig ha foregått i et hvilket som helst miljø, men det er den originale vrien som gjør Monsters både interessant og frisk. Ikke minst er det flere politiske poenger i Monsters, men det står heller ikke tilbake for den fantastisk rørende og ikke så rent lite romantiske sluttscenen. Monsters er en av må-se-film fra 2010.