Tradisjonen tro oppsummerer jeg i år også musikkåret med en gjennomgang av de aller beste platene. 2017 har på mange måter vært et framifrå år for god og variert musikk. Kanskje uten de helt store klassikerkandidatene, men likevel såpass bra at jeg har større problemer med å begrense meg enn tidligere.
Derfor gjør jeg det litt annerledes i år: framover vil jeg mer eller mindre uregelmessig presentere en haug med skikkelig gode skiver som ikke helt nådde opp. Til slutt lister jeg opp de 15 aller beste platene fra 2017. Som en bonus får dere noen ord fra undertegnede om hver skive. Dette er del tre med fem nye skiver.
The Clientele - Music for the Age of Miracles
The Clienteles første album på åtte år vitner om fint lite nytt under solen. Det er en god ting. The Clientele lager tidløs, hyggelig og drømmeaktig popmusikk. Music for the Age of Miracles er mer orkestrert enn tidligere album, men uten at varmen i vokalen og arrangementene må vike. En liten solskinnsstråle i vintermørket.
Beaches - Second of Spring
Mer sukkersøt gitarglasert indierock må man lete lenge etter i år. Beaches høres ut som de har forspist seg på en kakemiks blandet av Breeders og Elastica. Lydbildet er muligens en del mer svevende enn de nevnte banda, men sammenlikningen er ellers uungåelig. Det betyr ikke at Beaches ikke har egne kvaliteter, og nettopp kombinasjonen av det drømmende uttrykket og tidvise vegger av gitarlyd gjør Second of Spring til noe mer enn juksekake på pose.
Big Thief - Capacity
Med den ubeskjedne albumtittelen Masterpiece stod Big Thief for fjorårets aller beste plate. Årets Capacity når dessverre ikke helt opp. Til det er låtmaterialet for spedt og ujevnt. Musikalsk er Big Thief fortsatt folkete indierock, men noe av nerven og selvsikkerheten til debuten er dessverre borte. Innlevelsen og stemmen til Adrianne Lenker redder likevel de fleste sporene, og Capacity gir forventninger til bandets tredje plate.
Lindstrøm - It’s Alright Between Us As It Is
Dette er det eneste norske albumet som er vurdert som godt nok i år. Lindstrøm er den fremste proponenten for den etter hvert så særnorske elektroniske dansemusikken. It’s Alright Between Us As It Is innehar alle de beste elementene fra kosmisk elektronika, og viser sågar stolt frem sitt slektskap til både 70-80-tallets disko som til britisk 90-tallshouse.
Åpningssporet på Elders fjerde album, Sanctuary, er muligens årets mest fengende metallåt. Elder kombinerer stonerrock med shoegazing, doom og klassisk metal, og serveres i en svært hørbar og gjennomtenkt pakke. Ikke lett å skjønne når man ser at hvert spor på Reflections of a Floating World er rundt ti minutter. Imidlertid gjør det at musikken får tid til å utvikle seg, forandre seg, overraske og noen ganger bringe oss tilbake til start. Reflections of a Floating World er en av de aller beste metal-platene de siste årene.